Media - Fra 0 til 100 på 0.6 sekunder

Artikkel i Aftenposten 06.08.00 Mette Bugge - Knut M. Rekve (foto)

Dragracing er tøffe greier. Når drivstoffet er nitroglyserin og sprit sier det seg selv at kjøretøyet får en fart fremover som nesten presser innvollene ut av mennesket ved rattet.

Burn out. Noen liker det hett, som Erik T. Jørgensen i sin Street Car.

Klassen Top fuel er verst. Der er det snakk om 6000 hestekrefter og en doning som går fra 0-100 på 0,6 sekunder. Ingen kan starte der. Ferske dragracere må gå gradene, aller helst via Junior dragster, for dem mellom 12 og 18 år. Disse yngste får også være med på Drag Challenge på Ringbanen denne helgen, men publikum kommer for å se de illsinte bilene og grusomme syklene som deltar i denne EM-runden. Nesten 10 000 mennesket hadde funnet frem hørselvern og satt spent langs banen i går, og når finalene kjøres i dag blir det enda heftigere.

Fattig fetter - Dette er en fascinerende sport. Den er ekstrem, sier Andreas Kalstad, som er med i Sverre Kahrs team. Kalstad nøler ikke med å kalle dragracing for "den fattige fetteren", sammenlignet med Røkke og Gjelstens båtsport, for ikke å snakke om Formel 1 med Schumacher og Häkkinen.

- Nå trenger vi bare noen sponsorer som kan gi denne sporten et løft og akkurat som på aksjemarkedet er det billig å kjøpe seg inn nå, flirer Kalstad.

Han prøver å klø mulige sponsorer litt på ryggen denne helgen og lokker dem inn i VIP-teltet, der fristende hamburgere venter. - Vi ønsker å bli mer profesjonelle og la en slik helg være en totalopplevelse.

Risikere noe?

- Du vet vel hva du risikerer?, sier en mann som ser på meg som sitter fastspent i en dragster, en amerikansk Chevrolet Chevelle fra 1966.

- Vel. . .

- Du risikerer å få et kick. Dette er noe du heretter må gjøre hver eneste helg, svarer mannen, før føreren Ingar Mathisen (46) får meg til å fly et lite øyeblikk. Han har gjennom 15 år tilbakelagt 1200 drag over den 402,33 meter lange banen. I et kort sekund er det som om jeg mister pusten og må hige etter luft inne i den varme drakten, når starten går. Europamesteren fra 1992 synes ikke det er så rart.

- Tross alt er det snakk om et trykk på nesten tre G ved oppstart, kommer det rolig fra østfoldingen.

I 10,21 sekunder farer vi av gårde. Topphastigheten er på 212 km. Bare barnemat for dem som kjører i 450 km.

I Norge er det bare Veronica Ellingsen som kjører dragracing med motorsykkel. 27-åringen sitter på en Street Bike, som er en standard sykkel. Trimming av motoren er fritt.

- Jeg har 130 hestekrefter og kommer opp i 210 km/t, sier servitøren fra Sørumsand, som har ett år bak seg i sporten og som satser på å nå videre i klassene. Samboer Vidar Jødahl (28) kjører også, og er støttespiller.

- De er gladiatorer, mener vår guide Kalstad om de verste av de verste motorsyklistene, som ligger på maven, helt ubeskyttet på Funny Bike, Super Twin, Super Twin Top Gas, eller hva de nå heter. Det er forøvrig i Competiton bike at det kjøres på en blanding av nitroglyserin og metanol, eller dynamitt og sprit om man vil.

Geir Bjønnes har brukt ti år av sitt liv på å bli god i dragracing. Etter å ha blitt norsk og nordisk mester, kjører han nå i klassen Super Comp. - Jeg begynte med en gatebil som jeg trakk inn på stripa, sier mannen, før han får oss til å forstå hvorfor mange har så stor forkjærlighet for dragracing:

- Jeg elsker amerikanske biler.

Tilbake